Ledelse i et kunnskapssamfunn. En kvalitativ case-studie om sammenhengen mellom situasjonsbestemt ledelse og det psykososiale arbeidsmiljøet i små teknologiske kunnskapsbedrifter

Abstract

Samfunnet har endret seg fra et industrisamfunn til et kunnskapssamfunn - som har ført til utfordringer innenfor fagområdet ledelse. Kunnskapsarbeiderens individualisering og økende kompetansenivå har skapt et behov for en ny type ledelse som innebærer en flatere bedriftsstruktur, med ledere som er mer bevisst på mellommenneskelige relasjoner, utvikling, og autonomi. Samtidig har kunnskapsarbeidere blitt en ettertraktet ressurs på konkurrerende markeder, og attraktive arbeidsmiljø med tilrettelagte arbeidsforhold har blitt en viktig del av kunnskapsbedrifters omdømme og suksess. I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan de fire ulike lederstilene i Manz og Sims (2001) situasjonsbestemte ledelsesmodell direkte ledelse, transaksjonsledelse, transformasjonsledelse og myndiggjørende ledelse kan ha en sammenheng med informantenes opplevelser av det psykososiale arbeidsmiljøet. Problemstillingen er som følger: Hvordan henger situasjonsbestemt ledelse sammen med det psykososiale arbeidsmiljøet i små teknologiske kunnskapsbedrifter? I studiet har jeg delt det psykososiale arbeidsmiljøet inn i tre overordnede merkelapper: samhold, samskapelse og empowerment, med relevante underkategorier. Inndelingen er gjort etter empirisk relevans. Merkelappenes hensikt er å avgrense det psykososiale arbeidsmiljøet, samt gjøre fenomenenes sammenheng mer oversiktlig. Problemstillingen undersøkes i en kvalitativ case-studie hvor jeg har utført syv semistrukturerte dybdeintervjuer av to kunnskapsledere og fem kunnskapsarbeidere i to små teknologiske kunnskapsbedrifter i privat sektor. Intervjuene er analysert og kodet ved å bruke Tjoras (2021) stegvis-deduktiv induktiv (SDI) metode. Studiens funn indikerer at alle de fire lederstilene i Manz og Sims (2001) situasjonsbestemte ledelsesmodell viser en viss sammenheng med informantenes opplevelser av det psykososiale arbeidsmiljøet i bedriftene. Imidlertid er det transformasjonsledelse som viser den sterkeste sammenhengen, etterfulgt av myndiggjørende lederstil.

Abstract Our society has transformed from an industrial society to a knowledge society, triggering challenges in the field of management. The individualization and increasing competence level of knowledge workers have led to the need for a new type of leadership. This new leadership style involves a more horizontal organizational structure, with leaders who are more conscious of interpersonal relationships, development and autonomy. Knowledge workers have become a coveted resource in competitive markets, making attractive work environments with tailored working conditions an important part of the reputation and success of knowledge organizations. In this master's thesis, I investigate how the four different leadership styles in Manz and Sims' (2001) situational leadership model – direct leadership, transactional leadership, transformational leadership, and empowering leadership – may relate to informants' experiences of the psychosocial work environment. The research question is as follows: How does situational leadership relate to the psychosocial work environment in small technological knowledge organizations? In the study, the psychosocial work environment is divided into three overarching labels: solidarity, co-creation, and empowerment, each with relevant subcategories. This division is based on empirical relevance. The purpose of these labels is to delineate the psychosocial work environment and clarify the interconnections of the phenomena. The research question is explored through a qualitative case study where I conducted seven semi-structured interviews with two knowledge leaders and five knowledge workers in two small technological knowledge organizations in the private sector. The interviews are analyzed and coded using Tjora's (2021) Stepwise-Deductive Inductive (SDI) method. The study’s results indicates that all four leadership styles in Manz and Sims' (2001) situational leadership model show some correlation with informants' experiences of the psychosocial work environment. However, it is transformational leadership that demonstrates the strongest correlation, followed by empowering leadership.