På barn og unges premisser? En kvalitativ studie om planleggeres erfaringer med å ivareta barn og unges interesser ved planlegging i fortettingsområder i Bergen kommune

Abstract

Fortetting er en ønsket utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål og planlegging for en tett by vil i stor grad ha innvirking på barn og unge. Ifølge Bergen kommune skal denne utviklingen bidra til å sikre trygge og gode oppvekstmiljøer, hvor medvirkning kan være en viktig kilde til kunnskap og beslutningsgrunnlag. Konvensjoner, lovverk og bestemmelser legger føringer for hvordan arealplanleggingen skal bidra til å fremme bærekraftig utvikling til det beste for kommunens barn og unge. Samtidig viser en evaluering av plan- og bygningsloven at dagens praksis ikke i tilstrekkelig grad oppfyller intensjonene med å ivareta hensynet til barn og unge. Forskning har også vist til utfordringer med å følge opp lovens krav om medvirkning fra denne målgruppen, og det stilles spørsmål ved om dagens fortettingspolitikk ivaretar barn og unges behov på en god nok måte. Denne masteroppgaven har hatt som formål å få innsikt i hvilke erfaringer arealplanleggere har med å ivareta barn og unges interesser ved planlegging i fortettingsområder i Bergen kommune. Studien er avgrenset til detaljreguleringsprosesser av boligområder og bygger på kvalitative intervjuer med åtte planleggere fra kommunen og private utbyggere. Datamaterialet er bearbeidet ved bruk av tematisk analyse og diskuteres opp mot relevant teori og forskning. Funn i studien tyder på at manglende medvirkning og kunnskap om barn og unges behov kan gi utfordringer med å ivareta barn og unges interesser, og at manglende helhetlig planlegging kan gi utfordringer med å prioritere sosial bærekraft og tilstrekkelig sosial infrastruktur i fortettingsområdene. Funnene kan ses i sammenheng med vektlegging av instrumentelle tilnærminger som i mindre grad fanger opp kvalitative elementer og opplevelsesaspekter ved planlegging av gode og trygge oppvekstmiljøer.

Abstract Densification is a desired development in line with the United Nations’ sustainable development goals, and planning for a dense city will greatly impact children and youth. According to the Bergen municipality, this development should contribute to ensuring safe and good childhood environments, where participation can be an important source of knowledge and decision-making. Conventions, laws, and regulations provide guidelines for how spatial planning should contribute to promoting sustainable development for the benefit of the municipality’s children and youth. At the same time, an evaluation of the Planning and Building Act shows that current practices do not adequately fulfil the intentions of safeguarding the interests of children and youth. Research has also highlighted challenges in meeting the law’s requirements for participation from this group, and questions are raised about whether current densification policies adequately address the needs of children and youth. The purpose of this master’s thesis is to gain insight into the experiences of urban planners in safeguarding the interests of children and youth in planning densification areas in the Bergen municipality. The study is limited to detailed planning processes of residential areas and is based on qualitative interviews with eight planners from the municipality and private developers. The data has been analyzed using thematic analysis and is discussed in relation to relevant theory and research. Findings in the study suggest that lack of participation and knowledge about the needs of children and youth can pose challenges in safeguarding their interests, and that insufficient holistic planning can pose challenges in ensuring adequate social infrastructure in densification areas. The findings can be seen in relation to an emphasis on instrumental approaches that to a lesser extent capture qualitative elements and experiential aspects in planning for good and safe childhood environments.