Instrumentalisme, omskiftelighet og vaghet. Erfaringer med nasjonale styringsdokumenter blant et lite utvalg av lærere i videregående skole

Abstract

Lærere må hver dag forholde seg til nasjonale styringsdokumenter som blant annet opplæringsloven (Opplæringslova, 1998), læreplanverket (LK20) og lærernes arbeidstidsavtale (SFS 2213). Det er lærerne som møter elevene i klasserommet, og som dermed får ansvaret med å innføre statens mål i praksis. Det er høye ambisjoner staten har på vegne av skolen, og legger dermed gjennom styringsdokumentene mye ansvar på profesjonsutøvelsen til lærerne (Meld.St.28, 2015-1016, s. 5). De nasjonale styringsdokumentene har de siste årene vært gjenstand for hyppige endringer i regelverket med innføring av nye regler, noe som gjør at lærerne opplever dagens regelverk som omfattende, fragmentert og detaljert (NOU 2019:23, s. 19). Denne studien har til hensikt å bedre forstå hvordan lærere i videregående skole opplever styringsdokumentene i sin profesjonsutøvelse. Problemstillingen er derfor: Hvordan opplever lærere i videregående skole nasjonale styringsdokumenter i sin profesjonsutøvelse? Lærerne selv er de beste bidragsyterne for å si noe om hvordan de opplever nasjonale styringsdokumenter i sin profesjonsutøvelse. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en induktiv metode og en fenomenologisk tilnærming der dybdeintervju ble gjennomførte med syv lærere i videregående skole. Inklusjonskriteriene var at de hadde undervisningskompetanse til å undervise i videregående skole, var ansatt som undervisningspersonell i Møre og Romsdal fylkeskommune og underviste ved studieforberedende utdanningsprogram. Intervjuene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Gjennom analysen ble mønstre og sammenhenger i intervjutranskripsjonene funnet. Analysen resulterte i tre temaer: Instrumentalisme, Omskiftelighet og Vaghet. Temaene viser til at informantene opplever styringsdokumentene som styrende i sin profesjonsutøvelse. Informantene opplever at styringsdokumentene påvirker hverdagen deres, de må omstille seg på grunn av endringer og de må tolke styringsdokumentene for å kunne forstå dem. Informantene opplever også styringsdokumentene som omfangsrik, uklare og komplekse. Temaene ble deretter drøftet i lys av profesjonsteori, teori om bakkebyråkraten og institusjonell teori.

Abstract Teachers must navigate national governance documents daily, including the Education Act (Opplæringslova, 1998), the national curriculum framework (LK20), and the teachers' working hours agreement (SFS2213). It is the teachers who meet students in the classroom and thus bear the responsibility of implementing the state's objectives in practice. The state has high ambitions for the school system, which places significant responsibility on teachers' professional practice through these governance documents (Meld.St.28, 2015-2016, p. 5). In recent years, national governance documents have undergone frequent changes with the introduction of new regulations, leading teachers to perceive the current regulations as extensive, fragmented, and detailed (NOU 2019:23, p. 19). This study aims to better understand how upper secondary school teachers experience governance documents in their professional practice. The research question is: How do Upper Secondary School teachers perceive national governance documents in their professional practice? Teachers themselves are the best contributors to provide insights into how they experience national governance documents in their professional practice. The study employs a qualitative research design with an inductive method and a phenomenological approach, conducting in-depth interviews with seven upper secondary school teachers. Inclusion criteria were that they had teaching qualifications for upper secondary school, were employed as teaching staff in Møre and Romsdal County Municipality and taught in preparatory education programmes. The interviews were analysed using thematic analysis. Patterns and connections in the interview transcripts were identified through the analysis. The analysis resulted in three themes: Instrumentalism, Volatility and Ambiguity. These themes indicate that the informants perceive governance documents as directive in their professional practice. The informants feel that governance documents impact their daily routines, require them to adapt to changes, and necessitate interpretation to understand them. Additionally, the informants perceive the governance documents as extensive, unclear, and complex. The themes were then discussed in the light of professional theory, street-level bureaucracy theory, and institutional theory.