Puslespelmetoden på mellomtrinnet i samfunnsfag: Ein learning study om bruk av puslespelmetoden i samfunnsfag på mellomtrinnet

Abstract

I denne masteroppgåva går ein på bruken av puslespelmetoden i samfunnsfag, og om denne metoden kan bidra til overflatelæring i Samfunnsfag. Puslespelmetoden er ein undervisningsmetode som basera ser på samarbeid og samarbeidslæring. Metoden går ut på at elevane blir delt inn i to typar grupper, ekspertgrupper, og blandingsgrupper. Ekspertgruppene har elevar som har lest seg opp på same tema, der dei diskutera dette tema. Blandingsgruppene er ei gruppe der kvar elev skal undervise kvarandre som tema som dei er «ekspert» på. Metoden er berømt for å gje elevane eit godt læringsutbytte, og den er kjent internasjonalt. Prosjektet brukar metoden learning study, eller deler av denne metoden. I denne masteroppgåva så gjekk det ut på å prøve puslespelmetoden ute i klasserommet. Klassa det blei prøvd i sto av tre ulike trinn, femte, sjette og sjuande trinn. Undervisninga var basert på eit eksempel som John Hattie har si bok «Visible learning in social studies». Der tema er kulturar i ulike afrikanske land, i dette prosjektet handla det meir overordna om ulike afrikanske land. For å greie observere det som skjedd i klasserommet blei det brukt både video, og lydopptak. I prosessen med å skriv masteroppgåva blei det tydeleg at metoden hadde effekt slik som forskinga tilsa. Men at det likevel er mange omsyn ein må ta, og mange element ein må tenkje på når ein skal ta det i bruk. I tillegg så oppdaga eg at det er viktig at elevane har god munnlege ferdigheite og at dei er i stand til å undervise dei andre elevane om tema. For å få best mogleg læringsutbytte så er det viktig at lærarane leggje god til rette, og tilpassa undervisninga til elevmangfaldet i klasserommet. Det at lærarane tenkje på kva innhald som skal undervisast er også viktig. Undersøking var gjort i ein kontekst, med eit utval elevar, å prøve attskape dette igjen er vanskeleg. Mine konklusjonar er basert på desse kontekstane, det betyr at desse ikkje blir gjeldande i andre samanhengar.

Abstract This master's thesis examines the use of the jigsaw method in social studies and whether this method can contribute to surface learning in social studies. The jigsaw method is a teaching method based on collaboration and cooperative learning. The method involves dividing students into two types of groups: expert groups and mixed groups. Expert groups consist of students who have studied the same topic and discuss this topic together. Mixed groups are groups where each student teaches each other about the topic they are "experts" on. The method is renowned for providing students with a good learning outcome and is known internationally. The project uses the learning study method or parts of this method. In this master's thesis, the jigsaw method was tested in a classroom. The class in which it was tested consisted of three different grades: fifth, sixth, and seventh grade. The teaching was based on an example from John Hattie's book "Visible Learning in Social Studies." The theme was cultures in different African countries, but in this project, it was more generally about different African countries. To be able to observe what happened in the classroom, both video and audio recordings were used. In the process of writing the master's thesis, it became clear that the method had an effect as the research suggested. However, there are still many considerations to take into account and many elements to think about when implementing it. Additionally, I discovered that it is important for the students to have good oral skills and to be able to teach the other students about the topic. To achieve the best possible learning outcome, it is important for the teachers to facilitate well and adapt the teaching to the diversity of students in the classroom. It is also important for teachers to consider what content should be taught. The investigation was conducted in one context, with a selection of students, and attempting to recreate this again is difficult. My conclusions are based on these contexts, which means that they may not be applicable in other contexts.