Aristoteliske perspektiv på praksisforståelser i friluftsliv

Abstract

Intensjonen med denne teksten er å belyse Aristoteles’ bidrag til å drøfte undervisning i friluftsliv som pedagogisk praksis. Drøftingen vil ta utgangspunkt i 2 ulike nivåer, der det første nivået vil være å gi en beskrivelse av kunnskapsformene som inngår i friluftslivspedagogisk arbeid gjennom Aristoteles begreper techne (regelbunden kunnskap) og phronesis (visdom), mens det andre nivået vil gå inn på drøftinger om undervisningspraksis i det store og hele kan betraktes som aktivitetsformen praxis (praktisk klokskap). Gjennom å kaste lys på kunnskapsformer og aktivitetsformer som inngår i friluftslivsundervisning, ønsker jeg å reflektere over noen av de vitenskapsteoretiske forutsetningene som friluftslivspedagogikken hviler på. Målet er ikke nødvendigvis å finne de store svarene, men å undersøke noen grunnleggende forståelser.