| dc.description.abstract | I dette prosjektet utforsker jeg dynamikken rundt barn med behov for ekstra støtte i en inkluderende barnehagekontekst. Fokuset rettes mot den pedagogiske lederens rolle i å forme personalets holdninger for å fremme en mer inkluderende praksis. Min interesse for dette temaet springer ut av personlige erfaringer og et langvarig engasjement i barnehagesektoren, der jeg har observert at barn med behov for ekstra støtte noen ganger kan bli sosialt isolert.
For å svare på problemstillingen min benytter jeg en kvalitativ tilnærming, som gir rom for å utforske informantenes egne erfaringer og opplevelser. Gjennom fire semistrukturerte intervjuer med erfarne pedagogiske ledere i barnehagesektoren, har jeg identifisert og analysert fire sentrale temaer.
Resultatene viser at informantene har tilsvarende tilnærminger til å håndtere holdninger i møte med barn med behov for ekstra støtte. De vektlegger betydningen av felles forståelse, veiledning og refleksjon. Personlige erfaringer spiller også en betydelig rolle i utviklingen av holdninger og verdier. De drøfter forholdet mellom ferdigheter, veiledning og yrkesutøvelse, og understreker viktigheten av individuelle holdninger og personlig utvikling for å motivere til kompetanseheving.
Etter å ha arbeidet med denne studien, er det klart at for å fremme en felles forståelse av innhold og begreper, må pedagogiske ledere legge til rette for konkret veiledningspraksis, til tross for en travel hverdag. Videre må de også oppmuntre til refleksjon blant personalet før og etter reelle situasjoner. Pedagogiske ledere må også dele sine egne erfaringer og være aktive rollemodeller, noe som antas å være avgjørende for utviklingen av holdninger og verdier. | en_US |
