En kvalitativ studie om hvordan barnehagen kan arbeide med de flerspråklige barnas morsmål

Abstract

I denne bacheloroppgaven blir problemstillingen om hvordan barnehagen kan arbeide med de flerspråklige barnas morsmål, sett i lys av teori og empiri. Jeg har brukt en kvalitativ metode i arbeidet med dette, og data er samlet inn ved intervju av to barnehagelærere og en fagarbeider fra ulike kommuner i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Jeg har valgt å støtte meg til litteratur av forfattere med stor kunnskap om flerspråklighet og arbeid med flerspråklige barn i barnehagen. Resultatet av studiet viser at noen av de ansatte i barnehagen ikke tror de kan arbeide med morsmålet til de flerspråklige barna, fordi de selv ikke har kompetanse i deres morsmål. I mitt utvalg svarer personalet i barnehagene at de oppfordrer alle foreldrene til å snakke på morsmålet til barna hjemme, noe foreldrene også gjør under henting og levering i barnehagen. En flerspråklig assistent kan ha samtaler og lese bøker med barna på morsmålet, benevne og oversette til de flerspråklige barna i for eksempel samlinger. I barnehager som ikke har flerspråklig assistent, blir ikke morsmålet synliggjort og arbeidet med på samme måte. I mitt utvalg sier informantene at de har fokus på å lære barna norsk. Bruk av bilder, konkreter og bøker kan stimulere bruk av morsmålet dersom barnet blir oppfordret til å være språklig aktiv. Flerspråklige barn kan lære de andre barna ord eller sanger på sitt morsmål for å vise sin flerspråklige kompetanse. Resultatene fra denne studien viser også at samarbeidet med foreldrene er desto viktigere for barnehager uten flerspråklig assistent som snakker morsmålet. Det er positivt at flerspråklige barn blir lest bøker for på morsmålet før de senere leses på norsk i barnehagen. Uten flerspråklig assistent som kan morsmålet, er det bare foreldrene som kan bruke morsmålet med barna.